Sprøyter er et uunnværlig basisutstyr i moderne medisinske prosedyrer. Med utviklingen av kliniske medisinske behov og teknologiske fremskritt har sprøyter også utviklet seg fra glassrørssprøyter (repeterende sterilisering) til sterile engangssprøyter. Engangssprøytene har gjennomgått en utviklingsprosess fra én funksjon (kun til bolusinjeksjon) til gradvis forbedring av funksjoner i tråd med tekniske og kliniske krav. Noen av de mest avanserte sprøytene har nådd den injeksjonssikkerheten som Verdens helseorganisasjon har foreslått. I hvilken grad prinsippene er trygge for mottakeren, trygge for brukeren og trygge for det offentlige miljøet.
1. Prinsipp for injeksjonssikkerhet
Gjennom langvarig klinisk forskning og diskusjon om sprøyter, spesielt sterile engangssprøyter, mener forfatteren at WHOs tre prinsipper for injeksjonssikkerhet er de øvre prinsippene som bør følges for sterile engangssprøyter, og bare et engangsprinsipp som tilfredsstiller dette overordnede prinsippet. Bruk av sterile sprøyter er ikke et perfekt instrument; det er ikke bare nødvendig å oppfylle sikkerhetsprinsippet for enheten, men også å oppfylle de ulike kravene og prinsippene for samfunnsansvar, medisinske institusjoner og produsenter. For dette formålet har et slikt progressivt prinsipp blitt foreslått som en utviklingsretning for sterile engangssprøyter:
Overlegenhetsprinsippet (WHOs sikkerhetsprinsipp for injeksjoner): 1 er trygt for brukere; 2 er trygt for mottakere; 3 er trygt for det offentlige miljøet.
Det nedre prinsippet (fire prinsipper for trygt injeksjonstilskudd) [1]: 1. Prinsipp for pioner innen vitenskap og teknologi: bruk den enkleste strukturen for å fullføre det forventede oppdraget; oppnå lavest mulig byggekostnad, det vil si å konstruere det enkleste prinsippet. 2. Bruker først-prinsippet: I bruksprosessen er det nødvendig å oppfylle kravene til personelldriftskostnader, sykehusadministrasjonskostnader og offentlige tilsynskostnader, som også kalles minimumsadministrasjonskostnadsprinsippet. 3. Rasjonell materialbruk: enheten ikke bare for å fullføre det tiltenkte formålet med behandlingen, men også for å oppfylle kravene til rasjonell bruk av materialegenskaper, for å spare sosiale ressurser og skape sosiale fordeler. 4. Prinsipp for grønt og lavkarbon samfunnsansvar: formuler rasjonelt teori og behandlingsplan for avfallshåndtering av avfallsutstyr, og sørg for at avfallsmaterialene behandles ufarlig og resirkuleres rasjonelt gjennom finstrukturdesign, og gir pålitelige industrielle råvarer for nedstrømsindustrier, ta opp det samfunnsansvaret som bør være.
Publisert: 05.09.2018
